Rundt halvparten av all energibruk er relatert til varme

- solfangere på tak og i fasade er en del av klimaløsningen

Store deler av energiforbruket i bygg er relatert til varme og solfangere kan gi betydelige bidrag til oppvarming, tappevannsberedning og ulike industrielle prosesser. Aventas visjon er å tilby solfangere som er både økonomisk konkurransedyktige og estetisk tiltalende. Vår aktivitet omfatter utvikling, produksjon og salg av solvarmeanlegg til de fleste typer bygg, med særlig fokus på boliger, skoler med flerbrukshaller, landbruk og prosjekter som kombinerer solenergi og fjernvarme. Energiregnskapet til solfangerne er positivt etter få måneders drift og prisen på energien konkurrerer med dagens strømpriser. 

Framtiden er fornybar:

- en ny generasjon solvarmeteknologi fra Aventa gjør tak og fasader til energileverandører

Rådgivning, dimensjonering og beregning av energiutbytte

Energiproduksjon med lite fotavtrykk

FAQ - ofte stilte spørsmål....og svar

Her er en oversikt over spørsmål som ofte går igjen hos de som vurderer solvarme.

Norge har forpliktet seg til å følge EUs regelverk når det gjelder utslipp av CO2. Det innebærer en reduksjon på 40 % av utslippene i 1990 innen 2030. Reduksjonen må skje i Norge når det gjelder de ikke kvote-pliktige utslipp, sistnevnte omfatter olje- og gassvirksomheten, industri og luftfart. Tidligere har Norge i henhold til Kyoto-avtalen vedtatt å redusere CO2 utslippet med 30 % innen år 2020, også dette med referanse til utslippene i 1990. Utslippet av CO2 og andre drivhusgasser var 51.2 Mill. tonn CO2 ekvivalenter i 1990, og i 2017 hele 52.4 Mill. tonn CO2 ekvivalenter, altså en økning på 2.4 %. Den største økningen har skjedd innen olje- og gass-sektoren og innen veitrafikken. Det blir utfordrende å oppfylle de internasjonale forpliktelsene.

Norge har imidlertid også en annen utfordring som stor olje- og gass eksportør siden disse produktene representerer en vesentlig større miljøbelastning som energikilde, enn det i denne sammenheng mikroskopiske utslipp ved produksjon og utvinning. Det er bare det siste som belaster det norske utslippsregnskapet i henhold til strukturen som de internasjonale avtalene har fått. Det er allment kjent internasjonalt at den solide norske økonomien og pensjonsfondet er tuftet på store eksportinntekter av olje og gass, og at Norge til tider oppfattes som et oljeselskap snarere enn som en nasjon med klima- og miljøambisjoner. Dette kan nok være en belastning for vårt omdømme som nasjon, men synes av de fleste er noe vi kan leve med.

Vi nyter alle godt av den velstand som olje- og gass sektoren har gitt oss. Derfor er det nærmest umulig å motstå fristelsen til å videreføre en høy aktivitet. Selvsagt vil verden trenge olje og gass i mange år framover til tross for framgangen i det grønne skiftet. Det ensidige fokus i dag på en krevende reduksjon av eget utslipp, gitt vår enestående posisjon med fornybar vannkraft, er kanskje forståelig slik de internasjonale avtalene er utformet. Både av hensyn til omdømmet, men også for at Norge skal ha en rolle som energinasjon i et framtidig energiregime, bør vi være særs aktiv i utviklingen av teknologi og industrivirksomhet rettet mot fornybar energi. Industri i Norge som produserer fornybare energiløsninger for et internasjonalt marked, vil kunne vise at Norge også leverer løsninger som reduserer deres klimagass-utslipp.

Aventa har planer om å bygge en fabrikk på Herøya som skal produsere termiske solfangere. Fabrikken vil ha kapasitet til å produsere 600 000 m2solfangere per år, basert på en ny teknologi som er utviklet i Norge i samarbeid med ledende internasjonale selskap. Satt i drift vil dette solfangerarealet gi en årlig energiproduksjon på 220 GWt, og derved redusere utslipp av COmed om lag 0.1 millioner tonn per år. Det svarer til vel 1 % av det totale utslipp fra veitrafikken i Norge. La gå at dette ikke reduserer innenlandsk utslipp, med det er et lite bidrag til å redusere inntrykket av Norge som utelukkende eksportør av fossile brensler.