Ofte stilte spørsmål …….og svar

Ofte stilte spørsmål …….og svar

Her er en oversikt over spørsmål som ofte går igjen hos de som vurderer solvarme.

1. Er det nok sol i Norge til at det lønner seg å installere et solvarmeanlegg?

Svar: Norge mottar årlig en energimengde fra sola som tilsvarer 1700 ganger vårt innenlandske energiforbruk. Selv om Norge har store sesongvariasjoner, er det også her mer enn nok sol til at det er en interessant energikilde. Et solvarmeanlegg vil kunne dekke opptil 60-70% av varmtvannsforbruket, og rundt 30-40 % av oppvarmingsbehovet på årsbasis. Kostnadene for solvarmen konkurrerer ofte med dagens strømpriser.

2. Er mitt hus egnet for et solvarmeanlegg?

Svar: De fleste hus egner seg for solvarme, i hvertfall er det som regel mulig å få på plass et enkelt tappevannsanlegg. Skal du bruke solvarme til romoppvarming også, må det på plass et vannbårent varmesystem – enten gulvvarme eller veggvarme. Uansett trenger du tilstrekkelig med plass på sørvendt tak eller fasade til plassering av solfangere, avviket fra direkte sør bør ikke være mer enn 45 grader. Det bør heller ikke være for mye skygge fra omkringliggende bygninger og trær.

3. Hvor stort solfangerareal trenger jeg?

Svar: Hvor stort solfangerarealet bør være kommer an på hva du skal bruke solvarmen til. Skal solfangerne bare bidra til tappevannsoppvarming, eller skal de også sørge for romoppvarming eller eventuelt oppvarming av et svømmebasseng? I tillegg er arkitekturen bestemmende for hva som er mulig å få til. 

Tommelfingertall for en vanlig enebolig (150 moppvarmet areal, middels isolasjons-standard):
– Tappevannsanlegg: 6-8 m2
– Tappevann og romoppvarming: 20-25 m(Et passivhus vil trenge et noe lavere areal)

4. Hvor stort varmelager trenger jeg?

Svar: Aventa leverer varmesentraler i to standardvolumer, 800 liter og 1400 liter. Optimalt volum i varmesentralen vil være på omtrent 50 liter pr. m2 solfanger. For mindre anlegg  (opp til 20 m2 solfanger) vil det normalt være nok med en 800 liters tank, for de større anleggene er en varmesentral på 1400 liter best egnet. For store hus med ekstra stort varmebehov kan vi spesialprodusere varmesentraler, eventuelt seriekoble standardsentraler.

5. Klarer solen alene å dekke varmebehovet mitt?

Svar: Nei, i likhet med varmepumper, pelletsbrennere etc, trenger også solfangerne en tilleggsvarmekilde, men systemene som leveres er totalsystemer. Det vil si at anleggene sørger for 100 % dekning ved hjelp av elektrisk tilleggsvarme.

6. Hva mer trenger jeg enn solfangerne når jeg vil utnytte solenergi til oppvarming?

Svar: I tillegg til solfangere trenger du en varmesentral som kan motta og lagre varmen som er produsert i solfangerne. Varmesentralen kobles mot et vannbårent varmesystem – gulvvarme eller veggvarme, som fordeler varmen ut i rommene i huset. Oppvarmingen styres fra en styringsenhet som er integrert i varmesentralen. Denne styringen sørger også for drift av solvarmeanlegget. Du har selvfølgelig også en fjernkontroll som gir deg enkel tilgang til innstillinger og som gir deg informasjon om varmesystemet og hvor mye solvarmeanlegget har produsert.

7. Hvor mye utbytte per år får jeg av et solvarmeanlegg?

Svar: Hvor mye du får ut av solvarmeanlegget vil variere utfra lokalisering og prosjektforhold, og vi pleier derfor å gjøre en grundig simulering av hvert enkelt prosjekt når vi gir et tilbud. Noen røffe tall er det likevel mulig å gi. Hver kvadratmeter solfanger vil kunne produsere fra 250 – 400 kWh per år. Normalt vil solvarmeanlegget kunne dekke 50-70 % av tappevannsbehovet og rundt 30% oppvarmingsbehovet over året.

8. Får man noe utbytte av solfangerne om vinteren?

Svar: Solvarmeanlegget gir noe bidrag også på vinterstid, men november, desember og januar er normalt dårlige måneder. Fra og med februar og ut oktober er utbyttet betydelig.

9. Finnes det støtteordninger for solfangere?

Svar:  Enova gir tilskudd til prosjekter som installerer solvarmeanlegg. Solenergi til boligoppvarming omfattes av Enovas tilskuddsordning til husholdninger. Les mer her
Det finnes også enkelte regionale ordninger, som f.eks Enøkfondet i regi av Oslo kommune.

10. Virker solfangerne når det er overskyet?

Svar: Er det helt overskyet vil ikke solvarmeanlegget operere. Solfangerne er avhengig av solinnstråling for å kunne omdanne sollyset til varme. Er det litt overskyet vil solfangerne starte opp, men utbyttet vil være noe redusert i forhold til en klarværsdag.

11. Hva er forskjellen på plane solfangere og vakuumrørsolfangere?

Svar: Felles for alle solfangere er at de har en absorbator som omdanner mest mulig av strålingsenergien fra sola til varme, men utformingen av solfangeren varierer med ulike typer. En plan solfanger  består av en rett/plan absorbator med et dekkglass over. I tillegg til å stoppe varmestrålingen fra absorbatoren, hindrer dekkglasset varmetap ved at luft i bevegelse stryker absorbatoren og tar med seg varme (konveksjon).  Skal solfangeren levere varme ved enda høyere temperatur, fylles mellomrommet mellom absorbator og dekkglass med en gass med mindre varmeledningsevne enn luft, f.eks. argon, eller en reduserer gasstrykket (vakuumrør-solfangere)

Hva som er den beste egnede teknologien kommer an på anvendelsesområde. Vakuumrørsolfangere har  høy effektivitet ved store temperaturforskjeller/lave strålingsintensiteter og er særlig gunstig dersom målet er å produsere varme ved svært høy temperatur. Er bruksområdet  produksjon av varmt tappevann eller romoppvarming, viser studier at plane solfangere med samme bruttoareal er vel så effektive som vakuumrør. Til syvende og sist blir det ofte et spørsmål om kostnader og utseende.

12. Hva er den optimale hellingsvinkelen til solfangeren?

Svar: Hva som er optimal hellingsvinkel vil variere noe utfra lokalisering, men den viktigste premissgiveren er anvendelse. Er anlegget et rent tappevannsanlegg vil det være gunstig med en hellingsvinkel på rundt 45 grader. Skal anlegget brukes også til romvarme, vil en hellingsvinkel på 90 grader (fasadeintegrasjon) være optimalt. Da får man med seg mest mulig av den lave vår- og høstsola da varmebehovet er stort. Som regel vil byggets utforming være avgjørende, og solfangerne bør plasseres der det er en naturlig plass for dem og på en slik måte at de harmonerer med arkitekturen.