Store deler av energiforbruket går med til oppvarming av bygg og forbruksvann - bruk sola!

På klimatoppmøtet i Paris ble en historisk klimaavtale inngått. Det er enighet om at bruken av fossil energi må reduseres og erstattes med fornybare energikilder, og solenergi blir framholdt som den viktigste brikken i det grønne skiftet. 

Aventa tilbyr solvarmeanlegg til små og store bygg som har behov for varme, for eksempel til tappevann, romvarme, basseng eller til ulike industrielle prosesser. Solfangerne er beregnet for bygningsintegrasjon, og det er lagt stor vekt på estetikk og fleksibilitet. Målet er å få til en best mulig tilpasning til byggets arkitektur. Energiregnskapet til solfangerne er positivt etter få måneders drift og prisen på energien konkurrerer med dagens strømpriser. 

Å konvertere solenergi til direkte til varme uten å ta veien om elektrisitet har store effektivitetsfordeler. Solfangere kan utnytte opp mot 90% av solenergien til nyttbare formål, og bør derfor brukes når det er varmebehov i prosjektet. Er det behov for strøm, men ikke varme, er solceller riktig teknologi. Stadig flere prosjekter velger å installere både solfangere og solceller.

Siste innlegg

Rådgivning og prosjektering

Aventa leverer komplette solvarmeanlegg. Vi følger kunden gjennom hele prosjektet fra rådgivning og design og helt fram til energien kan brukes. Sammen med partnere og lokale installatører sørger vi for en best mulig totalløsning. Vår erfaring spenner fra mindre boligprosjekter for private byggherrer til større institusjonsprosjekter og kommersielle bygg. Vi har levert flere av de største anleggene i Norge og har aktører som Statsbygg, kommunale utbyggere, OBOS og diverse boligbyggelag blant våre kunder. 

Vi gjør gjerne en vurdering av potensielle prosjekter, og har gode simuleringsverktøy for beregning av energiutbytte.  

Norge og klimaforpliktelsene

Norge har forpliktet seg til å følge EUs regelverk når det gjelder utslipp av CO2. Det innebærer en reduksjon på 40 % av utslippene i 1990 innen 2030. Reduksjonen må skje i Norge når det gjelder de ikke kvote-pliktige utslipp, sistnevnte omfatter olje- og gass virksomheten, industri og luftfart. Tidligere har Norge i henhold til Kyoto-avtalen vedtatt å redusere CO2 utslippet med 30 % innen år 2020, også dette med referanse til utslippene i 1990. Utslippet av CO2 og andre drivhusgasser var 51.2 Mill. tonn CO2 ekvivalenter i 1990, og i 2017 hele 52.4 Mill. tonn CO2 ekvivalenter, altså en økning på 2.4 %. Den største økningen har skjedd innen olje- og gass-sektoren og innen veitrafikken. Det blir utfordrende å oppfylle de internasjonale forpliktelsene.

Norge har imidlertid også en annen utfordring som stor olje- og gass eksportør siden disse produktene representerer en vesentlig større miljøbelastning som energikilde, enn det i denne sammenheng mikroskopiske utslipp ved produksjon og utvinning. Det er bare det siste som belaster det norske utslippsregnskapet i henhold til strukturen som de internasjonale avtalene har fått. Det er allment kjent internasjonalt at den solide norske økonomien og pensjonsfondet er tuftet på store eksportinntekter av olje og gass, og at Norge til tider oppfattes som et oljeselskap snarere enn som en nasjon med klima- og miljøambisjoner. Dette kan nok være en belastning for vårt omdømme som nasjon, men synes av de fleste er noe vi kan leve med.

Vi nyter alle godt av den velstand som olje- og gass sektoren har gitt oss. Derfor er det nærmest umulig å motstå fristelsen til å videreføre en høy aktivitet. Selvsagt vil verden trenge olje og gass i mange år framover til tross for framgangen i det grønne skiftet. Det ensidige fokus i dag på en krevende reduksjon av eget utslipp, gitt vår enestående posisjon med fornybar vannkraft, er kanskje forståelig slik de internasjonale avtalene er utformet. Både av hensyn til omdømmet, men også for at Norge skal ha en rolle som energinasjon i et framtidig energiregime, bør vi være særs aktiv i utviklingen av teknologi og industrivirksomhet rettet mot fornybar energi. Industri i Norge som produserer fornybare energiløsninger for et internasjonalt marked, vil kunne vise at Norge også leverer løsninger som reduserer deres klimagass-utslipp.

Aventa har planer om å bygge en fabrikk på Herøya som skal produsere termiske solfangere. Fabrikken vil ha kapasitet til å produsere 600 000 m2 solfangere per år, basert på en ny teknologi som er utviklet i Norge i samarbeid med ledende internasjonale selskap. Satt i drift vil dette solfangerarealet gi en årlig energiproduksjon på 220 GWt, og derved redusere utslipp av CO2 med om lag 0.1 millioner tonn per år. Det svarer til vel 1 % av det totale utslipp fra veitrafikken i Norge. La gå at dette ikke reduserer innenlandsk utslipp, med det er et lite bidrag til å redusere inntrykket av Norge som utelukkende eksportør av fossile brensler.

Aventa-konseptet

Drain-back – Hvorfor?

  • Enklere system, enklere montering (ikke autorisasjonsbelagt)
  • Ingen glykol – gunstig for både miljøet og effektiviteten
  • Sikrere system – ved fare for frost eller koking tømmes anlegget automatisk for vann

Bygningsintegrasjon – Hvorfor?

  • Flere funksjoner – energileverandør, kledning, støyskjerm, solavskjerming
  • God estetikk – solfangere som en naturlig del av bygget
  • Reduserer kost – sparer alternativ kledning

FAQ

Her er en oversikt over spørsmål som ofte går igjen hos de som vurderer solvarme.